På nett med papiravisen som mal

Utviklingen av Internett har vært intimt forbundet med papiravisen. Kan relasjonen mellom de to mediene hindre at vi utnytter nettets kommunikasjonspotensial?

Bedrifter og virksomheter, både offentlige og private, bruker Internett som en viktig del av kommunikasjonen med publikum. Næringslivet satser på å få oss til å bruke nettbaserte selvbetjeningsløsninger for å rasjonalisere salgsprosessen. Internett har altså blitt en viktig del av kommunikasjonen mellom avsender og målgruppe. For noen den viktigste.

Nye muligheter

Internett brakte med seg nye måter å distribuere, organisere og presentere informasjonen på. Noe som igjen har gitt oss nye muligheter til å kommunisere med målgruppene. De viktigste er:

Dette åpner for nye og spennende måter å presentere informasjonen på.

Dessuten indikerer all forskning at brukerne forholder seg svært annerledes til digitalisert tekst enn papirbasert tekst. Den mest innlysnede, for mange kanskje banale, forskjellen ligger i at tekst på papir er mye mer lesevennlig enn på skjerm. De amerikanske bruksforskerne Steve Krug og Jakob Nielsen mener at ett av de få veldokumenterte fakta om brukeradferd på nettet, er at brukerne ikke først og fremst leser en nettside. Vi jakter med blikket etter ord og setninger som vi er interessert i.

Trendsetterne

Muligheter til tross - mange norske virksomheter velger fortsatt å presentere seg med nettsider som er til forveksling lik en avis på skjerm, et submedium som har oppstått innenfor en institusjon som inntil nylig har beskjeftiget seg med å formidle nyheter med trykksverte og papir.

Leser vi statistikken til TNS Gallup over de mest besøkte nettstedene for oktober 2004, ser vi at nettavisene i dag har befestet en meget sterk posisjon i det norske nettlandskapet. De to mest besøkte nettstedene er dagbladet.no og vg.no. Blant de 40 mest besøkte nettstedene er det 14 nettaviser som springer ut av en tradisjonell avisorganisasjon.

Nettavisenes sterke posisjon blir ytterligere understreket ved at flere av de mest besøkte nettstedene, deriblant nummer tre og fire på Gallup-statistikken – MSN og Startsiden, også presenterer nyheter. Disse nyhetene blir hentet fra de store nettavisene.

Det kan derfor hevdes at nettavisene med en avisorganisasjon i ryggen har oppnådd et hegemoni på Internett i Norge i dag. Har dette hegemoniet fått konsekvenser for hvordan andre nettsteder velger å organisere og presentere informasjonen? Eller mer konkret – kan de store nettavisene ha fungert som trendsettere på Internett? Å svare bekreftende på disse spørsmålene kan i hvert fall ikke avfeies som urimelig.

Papir som mal

Hva er det så som er karakteristisk ved nettavisene? De aller fleste sprang ut av eksisterende avisinstitusjoner (et unntak var Nettavisen) og utviklet seg innenfor rammene av disse institusjonene. Redaksjonen har ingen uavhengig redaktør, lederen hentes fra papirutgaven og journalistene er i hovedsak rekruttert fra papirredaksjonen.

Som Terje Rasmussen, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, skriver i boken Nettmedier- Journalstikk og medier på Internett, har nettavisene derfor «naturlig nok [papir]avisen som forbilde for sin tenkning omkring det nye mediet.» Rasmussen mener avisen fungerte som metafor for det de prøvde å skape. Både fordi nettstedet sprang ut av en avis, og fordi metaforen henspiller på et kjent og kjært medium.

Avismetaforen klarer ikke å fange opp mulighet for interaktivitet, multimedial fremstilling av budskapet, hypertekst eller søkemuligheter. Resultatet ble mer en avis på skjerm enn et nytt nettmedium. Førsteamanuensis Martin Engebretsen ved Høgskolen i Agder gjør samme observasjon i sin studie av nettutgaven til Stavanger Aftenblad: «Som en oppsummering kan man si at Aftenbladets nettavis gjennom prosjektperioden [1996-1999] var sterkt preget av papiravismodellen […].».

Selvfølgelig har flere nettaviser i dag tatt konsekvensene av dette. Med henvisning til amerikanske nettaviser skriver Rasmussen at «[…] norske nettaviser som springer ut av et papirorgan, har gjennomløpt en lignende prosess, det vil si fra avis til avis på skjerm til nettmedium.». Påstanden er litt for bombastisk.

Vi finner i 2005 fortsatt mange eksempler på avis på skjerm, et begrep som kan defineres som en elektronisk utgave av en papiravis. Dette gjelder særlig de som springer ut av lokal- eller regionalaviser, eller aviser med dårlig økonomi.

Informasjon som nyheter

Et annet trekk ved nettavisene er fokuset på nyheter. De 25 første årene etter krigen ble nyhetsartikkelen den dominerende genren i dagsavisene. Nettaviser som springer ut av aviser, er naturlig nok også nyhetsmedier. Kan denne vektleggingen av nyheter ha smittet over på andre nettsteder?

Ifølge Rasmussen er svaret ja. Utviklingen har ført til at nyheter nå er å finne på private nettsider, portaler, søkemotorer, bedriftssider osv. 

Ifølge Statskonsults retningslinjer for offentlig informasjonspolitikk og kvalitet på nett, er formålet med nettstedene at brukere/borgere skal kunne sikre seg grunnleggende informasjon om rettigheter, plikter og muligheter. Det kan settes spørsmålstegn ved om nyhetsgenren er den best egnede til å presentere mer eller mindre statisk informasjon om borgernes rettigheter, plikter og muligheter.

Mot en ny informasjonsstrategi?

Som en oppsummering kan vi si at fremveksten av Internett som informasjonskanal har vært intimt forbundet med pressen. Resultatet er blitt, i hvert fall til nå, at papiravisen som metafor har lagt føringer på måten innholdet presenteres.

Disse føringene kan være et hinder for effektiv informasjon og kommunikasjon på nettet.

Et interessant spørsmål er om økt bevissthet rundt Internett-mediets egenart i fremtiden kan utfordre presentasjonsteknikkene som har sine røtter i papirmediet nyhetsavisen.

Hvorvidt utviklingen går mot en ny, mer nettbasert informasjonsstrategi – en strategi som tar sikte på å utnytte teknologien for bedre å dekke brukernes behov, gjenstår å se.